jonathan-dyhre - Hello Poetry

jonathan-dyhre

Norwegian

som det seg med ikke den alt har venter blue vals faller vet oss valsen ordene scarf dden jeg hun skal bakken fyller dansen noe mot bak alikevel elegant bare sakte egentlig solskinnsdager meg vrt men aldri klarer tankene vakrere taket smelter snen kaster kvinnen shoulders uten utover forsvinner vintervinden yndig landskapet del lyset slik sammen svpt prver sprer moder rommet gjennom helt jords kald nattbordet fange blodrde frebrilsk veggen bright determined guides landskap sier strammes smidige historien bunnls liksom igjen kjenner bli oppettet kulde tanke lytter holde fles silkeslr sluttet seemingly unna forstr vekk svulmende lper liten kalde din yne dans forstelse gjr vinterkulda kjtt steps samtalen dets comforts kulden klump ser revet kroppen lystige snsmelt venn nakken brlende snfnuggene svak stops ddt kun sprk skjebne deler deg enormt scraf mrke skygger kaller plutslig snakker gardiner virker enda snflakene vinden hodet encountering vre brystet oppndd byer ordinary sinn ild