"moder" poems - Hello Poetry

Det varme brød ånder på træbordet Sukker, efterlader spor af tilværelsen i sveden Smurt ind i olie Som mine lunger nu er smurt ind i tjære - så blev det hele værre Mit sind er nok sort nu fordi jeg fodrer det Med hvide vægge og blå kameler Farver indersiden af mine øjenlåg med nøgne løgne Fordi sandheden er som en knytnæve der tæver Og blod I skridtets indre maskineri Der fungerer som en rulletrappe Kører alle de ufødte børn ud Kyler alle de ufødte børn ud Skuffer moder jord igen Er ************ og abortion nu egentlig ikke det samme? Jeg drømmer så der står blomster ud af begge ører Danner min egen rosenhave Venter på en gartner graver sig gennem torne og forestillinger til han når De indre vægge i mit rytmisk, blodige hjertekammer

0

Nov 10, 2018

Nov 10, 2018 at 3:30 PM UTC

lauraamstutz

Subjektiv kvindekrop

Det varme brød ånder på træbordet Sukker, efterlader spor af tilværelsen i sveden Smurt ind i olie Som mine lunger nu er smurt ind i tjære - så blev det hele værre Mit sind er nok sort nu fordi jeg fodrer det Med hvide vægge og blå kameler Farver indersiden af mine øjenlåg med nøgne løgne Fordi sandheden er som en knytnæve der tæver Og blod I skridtets indre maskineri Der fungerer som en rulletrappe Kører alle de ufødte børn ud Kyler alle de ufødte børn ud Skuffer moder jord igen Er ************ og abortion nu egentlig ikke det samme? Jeg drømmer så der står blomster ud af begge ører Danner min egen rosenhave Venter på en gartner graver sig gennem torne og forestillinger til han når De indre vægge i mit rytmisk, blodige hjertekammer

20

I singe with a hertly lud whan ycham herty, And I arme whan singinge is ne ynewe. Carole whan my corage blissieth, And I shal deye whan his blase deyeth. Druerie shal be his a-brune billets. A stable blase that shal sustene my spyrakles. A schrewe destroyere that kesseth so dimliche. A þeauful kempe with an as-spire swerde. Gostes of i-þank als ouer my vingeres. Al-only dulce conceiptes fletene in my gostes. Sumdel real cannot be als amaddinge. Sumdel real cannot be te-tealte! Is the mannish þonc als mase and puissant Sweuenen of suic a selkout conand? Dest Moder Folde cune of hire child? Hire misty doter who berne and bilde? The hoom is not where the herte is. The herte is the hoom bote motif The herte, the hoom, the ende, and the sepulture. A luft who is the mest derure in the Folde.

0

Oct 2, 2012

Oct 2, 2012 at 11:02 AM UTC

jackson-freeman

A Luuerlich Mortherer (Middle English Sonnet)

I singe with a hertly lud whan ycham herty, And I arme whan singinge is ne ynewe. Carole whan my corage blissieth, And I shal deye whan his blase deyeth. Druerie shal be his a-brune billets. A stable blase that shal sustene my spyrakles. A schrewe destroyere that kesseth so dimliche. A þeauful kempe with an as-spire swerde. Gostes of i-þank als ouer my vingeres. Al-only dulce conceiptes fletene in my gostes. Sumdel real cannot be als amaddinge. Sumdel real cannot be te-tealte! Is the mannish þonc als mase and puissant Sweuenen of suic a selkout conand? Dest Moder Folde cune of hire child? Hire misty doter who berne and bilde? The hoom is not where the herte is. The herte is the hoom bote motif The herte, the hoom, the ende, and the sepulture. A luft who is the mest derure in the Folde.

20

Snøfnuggene faller i tette strømmer det føles som om de prøver å kvele bakken som en maske endrer det landskapet vårt landskap svøpt i snø liksom et silkeslør drapert elegant over moder jords fyldige kurver slik at skjønnheten forenkles alikevel er det noe bare en tanke som sier at *** nå er vakrere enn noen sinne det er som om snøen har rafinert henne min moder jord svøpt i silkemyk sne vakrere har *** aldri vært

0

May 31, 2013

May 31, 2013 at 8:59 PM UTC

jonathan-dyhre

Snøen

Snøfnuggene faller i tette strømmer det føles som om de prøver å kvele bakken som en maske endrer det landskapet vårt landskap svøpt i snø liksom et silkeslør drapert elegant over moder jords fyldige kurver slik at skjønnheten forenkles alikevel er det noe bare en tanke som sier at *** nå er vakrere enn noen sinne det er som om snøen har rafinert henne min moder jord svøpt i silkemyk sne vakrere har *** aldri vært

15

I mine årer pumper Kemiske stoffer Fornuftig som jeg er Betaler jeg ej selv Jeg snører min kære Moder Til at lade Kemiske stoffer Pumpe rundt i mit blod Jeg har danset natten Ud For der er kemiske Stoffer Pumpende i mit Blod Det var hvidere end Det typiske Bartoilet Snuden længere ned Hovedet tilbage Ah Det svier Sitrer Smager af Pis Jeg har kemiske stoffer inde I mig.

0

Feb 12, 2015

Feb 12, 2015 at 5:34 AM UTC

amalie-kjr-andersen

kærlighed

I mine årer pumper Kemiske stoffer Fornuftig som jeg er Betaler jeg ej selv Jeg snører min kære Moder Til at lade Kemiske stoffer Pumpe rundt i mit blod Jeg har danset natten Ud For der er kemiske Stoffer Pumpende i mit Blod Det var hvidere end Det typiske Bartoilet Snuden længere ned Hovedet tilbage Ah Det svier Sitrer Smager af Pis Jeg har kemiske stoffer inde I mig.

28

udprintede ord at finde tilbage til sin kerne, noget autentisk, noget egentligt sort sengetæppe, forudbestemt uduelighed - skæbnens skrøbelighed menneskelig fornægtelse og sorte huller i sokkerne, i universet at forsvinde fra det hele, fra alt det planlagte bare tage afsted, ud i himmelrummet, alene producere nostalgisk eller glad eller forelsket musik fra en komet i rummet tage sig en rundtur i stjernetegn, stjernetåger, astrofysisk kigge på livets vidundere ikke sige farvel, ikke sige på gensyn bare flygte, fordufte efterlade alle folk med alle deres forvirrende følelser til at rode sig selv ud som barn ville jeg altid drømme om rumrejser aeronautisk hjerte, dagdrømmer som altid det mægtige, det endeløse, det u-udforskede vægtløshed, universet! så meget mere end bare moder jord så meget mere end blot det konkrete og forståelige per aspera

0

Nov 22, 2015

Nov 22, 2015 at 9:28 AM UTC

en-anonym-skikkelse

ad astra

udprintede ord at finde tilbage til sin kerne, noget autentisk, noget egentligt sort sengetæppe, forudbestemt uduelighed - skæbnens skrøbelighed menneskelig fornægtelse og sorte huller i sokkerne, i universet at forsvinde fra det hele, fra alt det planlagte bare tage afsted, ud i himmelrummet, alene producere nostalgisk eller glad eller forelsket musik fra en komet i rummet tage sig en rundtur i stjernetegn, stjernetåger, astrofysisk kigge på livets vidundere ikke sige farvel, ikke sige på gensyn bare flygte, fordufte efterlade alle folk med alle deres forvirrende følelser til at rode sig selv ud som barn ville jeg altid drømme om rumrejser aeronautisk hjerte, dagdrømmer som altid det mægtige, det endeløse, det u-udforskede vægtløshed, universet! så meget mere end bare moder jord så meget mere end blot det konkrete og forståelige per aspera

21

AS DEW IN APRYLLE It is as if he has fallen from the end of the 15th century into this present day. A Friday as it happens. And falling from century to century he has lost weight the flesh fallen from him so that Simon Sadd (“Sadd by name…sadd by nature!”) arrives at this particular now nothing but a bag of bones with a skin that no longer fits him. As if…as if he had once been a fat man and Time had thinned him…tamed him. And so it is I bathe him sing songs for him recite for him carols, poems, hymns anything that lets him escape even for a moment this nursing home. My voice carries him back to his Norfolk childhood where his mother bathes him on some forgotten Friday in the once upon a time. Soap stings his eyes then and now. “Moder ‘ud give us such a ding on the lug.” He laughs as if she were there. “Cor blarst me...stop yer blarin! Such a sharmin’!” he scolds himself with her voice. Then she’d hush me with… “I SYNG OF A MAYDEN” “I syng of a mayden þat is makeles, kyng of alle kynges to here sone che ches.” I finish it for him. “My heart alive…how does a yung feller like you…no dat!” “He came also stylle þer his moder was as dew in aprylle, þat fallyt on þe gras.” “You must have high learnin’ bor!” He, for his part, creates a world of words. I enter entranced into his voice where a ladybird transforms itself into a bishy barneybee! A woodlouse becomes a Charley pig. A jasper is a wasp. “Ahhh look a King Harry by the Lady’s smock!” And when I look the goldfinch has already flown away into the lost years. The Canterberry Bells still…so still “…as dew in Aprylle.” His mind a “bishy bishy barneybee…” “When will yer weddin’ be? he says softly to himself “If it be a ‘marra day..." I towel him dry. “Tairk yer wings an’ floi away!”

0

Feb 1, 2017

Feb 1, 2017 at 3:28 PM UTC

donall-dempsey

AS DEW IN APRYLLE

AS DEW IN APRYLLE It is as if he has fallen from the end of the 15th century into this present day. A Friday as it happens. And falling from century to century he has lost weight the flesh fallen from him so that Simon Sadd (“Sadd by name…sadd by nature!”) arrives at this particular now nothing but a bag of bones with a skin that no longer fits him. As if…as if he had once been a fat man and Time had thinned him…tamed him. And so it is I bathe him sing songs for him recite for him carols, poems, hymns anything that lets him escape even for a moment this nursing home. My voice carries him back to his Norfolk childhood where his mother bathes him on some forgotten Friday in the once upon a time. Soap stings his eyes then and now. “Moder ‘ud give us such a ding on the lug.” He laughs as if she were there. “Cor blarst me...stop yer blarin! Such a sharmin’!” he scolds himself with her voice. Then she’d hush me with… “I SYNG OF A MAYDEN” “I syng of a mayden þat is makeles, kyng of alle kynges to here sone che ches.” I finish it for him. “My heart alive…how does a yung feller like you…no dat!” “He came also stylle þer his moder was as dew in aprylle, þat fallyt on þe gras.” “You must have high learnin’ bor!” He, for his part, creates a world of words. I enter entranced into his voice where a ladybird transforms itself into a bishy barneybee! A woodlouse becomes a Charley pig. A jasper is a wasp. “Ahhh look a King Harry by the Lady’s smock!” And when I look the goldfinch has already flown away into the lost years. The Canterberry Bells still…so still “…as dew in Aprylle.” His mind a “bishy bishy barneybee…” “When will yer weddin’ be? he says softly to himself “If it be a ‘marra day..." I towel him dry. “Tairk yer wings an’ floi away!”

94

jeg tror på guld tror på glæden når æggene som burde have bragt liv popper i min mund, som var jeg moder jords onde tvilling det eneste jeg siger jeg løber efter, samtidig det eneste jeg har når det kommer til stykket har jeg intet, dig, dig eller dig men du gør det samme med mig lever ikke i en bobbel, jeg ved for meget og jeg siger for lidt af det som egenligt er relevant og vil noget som er noget irelevant for jeg har haft ondt og har stadig ondt men når de æg popper, føler jeg mig som en gud

0

Jun 5, 2023

Jun 5, 2023 at 6:44 AM UTC

annacharlotte

Untitled

jeg tror på guld tror på glæden når æggene som burde have bragt liv popper i min mund, som var jeg moder jords onde tvilling det eneste jeg siger jeg løber efter, samtidig det eneste jeg har når det kommer til stykket har jeg intet, dig, dig eller dig men du gør det samme med mig lever ikke i en bobbel, jeg ved for meget og jeg siger for lidt af det som egenligt er relevant og vil noget som er noget irelevant for jeg har haft ondt og har stadig ondt men når de æg popper, føler jeg mig som en gud

5