Det kaller på oss
som en svak hvisken i vintervinden følger det oss
Aldri slipper vi unna dets kalde gisp
Den tunge kjettingen strammes rundt brystet
Kulden sprer seg gjennom kroppen
Lammer tankene
Fyller sinnet
Til det omfavner deg
Og alt du ser er
dødt

Vintervinden

Vinterkulda sprer seg i rommet
Biter seg fast i nakken
Stålet fryser
Det har sluttet å dryppe
Alt som gjenstår er kulde
Og en kald klump med kjøtt
Hjertet er revet ut
Det slår ikke mer
Døden deler ikke på kjærlighet