Det kaller på oss som en svak hvisken i vintervinden følger det oss Aldri slipper vi unna dets kalde gisp Den tunge kjettingen strammes rundt brystet Kulden sprer seg gjennom kroppen Lammer tankene Fyller sinnet Til det omfavner deg Og alt du ser er dødt
Vinterkulda sprer seg i rommet Biter seg fast i nakken Stålet fryser Det har sluttet å dryppe Alt som gjenstår er kulde Og en kald klump med kjøtt Hjertet er revet ut Det slår ikke mer Døden deler ikke på kjærlighet
