"seg" poems
Please don’t call me beautiful
when your hands are between my legs,
and god forbid you say it as a seg-way
between you’re so hot
and my caution, your response
you’re sure you don’t want to?
I’m pretty sure the way my body looks,
nineteen and stress-infused with an Oreo belly
isn’t really what you pictured beneath my blouse,
and I’m positive you didn’t listen
to the story about my dad and the bad prom dress
because you cared. It was just sentiment. You said it was beautiful,
but really you wanted me to believe the act
like a description in the Playbill
and ride that trust all the way until the curtain dropped.
Please don’t call me beautiful
when the word ******* is before it
or if we are ******* because making love
is for married couples and you don’t even want me
sticking around for the ****** sunrise that peers
underneath your shade every morning.
Tell me I’m beautiful when I’m crying—
crack me open and watch the colors bleed
like a painting that hasn’t dried. Admire
the light that peaks through the clear parts
like a windowpane, no blinds.
Tell me I’m beautiful when I’m laughing,
when I’m reading my favorite part of a book,
when I’m stuffing my face with peanut-butter
pretzel bites and I haven’t washed my sheets in weeks,
and I’ll know you can’t be lying
because I’ve listened to the waves your heart makes
when you’re sleeping and I’ve called your smile
to the surface many times when you’ve tried
to deflect it back inside. You’ll know that
and you’ll know I’m beautiful.
Call me beautiful
when you’re not even trying.
Call me beautiful when you’re by yourself
and the smell of my hair is still on your pillow,
or the memory of how dumb I sounded
singing my favorite song breaks your heart back
to the best little pieces.
Nov 3, 2014
Nov 3, 2014 at 8:54 PM UTC
Kina poetry på gjesthuset en kveld i regn (Norwegian)
Korean poetry about a guesthouse one evening of rain.
Høstregn senker seg over gjestehuset
kaldt utafor, rolig natt med lampe
trist inni meg, sorgfull i rom
i hjertet en munk som mediterer.
Autumn rain sinks over the guesthouse
it's cold outside, night is calm with a lamp
of sadness inside me, a room of mourning
in my heart a monk who meditates.
Ch 'oe Ch'iwon. Korea
also by him with my attempts at translation:
Høstvind bare sang bittert
knapt en venn kjenner min lyd
regnet siler ute i mørket
fra lampen min går hugen langt.
Autumn's wind sings bitterly
hardly a friend knows my voice
rain pours down out in the dark
from my lamp memory travels far
Dec 23, 2015
Dec 23, 2015 at 2:27 AM UTC
Av hysteri jeg skriker flammer og håret reiser seg i lynets dødelige knekte streker.
En halvveis setning, en ikke ferdiggjort fasong.
Elektrisk knust glass fyller mine nesebor og nåler sikker ut av øynene.
Jeg er så død som djevlen selv.
Jeg vrir meg under bakken og mine bein, ja, hele mitt skjelett er dømt til å bli gift som etser gjennom alt som kommer anig. Som syre i mitt blod vrir årene seg i smerte i mine iskalde fingre.
Å være greit å ikke gjøre ferdig.
Det er absurd! Min smerte eier ikke grenser.
Å roe seg at alt er dårlig.
Å roe seg med alt som er så usselig.
Det er umulig når jeg selv vet at mitt eget beste er noen andres aller verste.
Apr 5, 2013
Apr 5, 2013 at 6:56 AM UTC
Det kaller på oss
som en svak hvisken i vintervinden følger det oss
Aldri slipper vi unna dets kalde gisp
Den tunge kjettingen strammes rundt brystet
Kulden sprer seg gjennom kroppen
Lammer tankene
Fyller sinnet
Til det omfavner deg
Og alt du ser er
dødt
May 31, 2013
May 31, 2013 at 8:50 PM UTC
Daar is n lieflike gevoel in die wind.
n Gevoel wat bind, n gevoel wat sink, sink diep in n mens se hart in.
Hy praat met n mens soos n boek, n bladsy wat vertel van die Goddelike wind...
So gaan die pad voor mens oop en raak gou vol hoop van goeie dinge wat voorle.
En so verlang mens dan na iemand, iemand ver, ver weg en seg in jou hart:
“Die lewe is soos die wind, die Goddelike wind wat verbind van een hart na n ander”.
Want die waai deur mens se hare, die gevoel van koel, maar warm teen mens se wange en die verwaai van gras op plaas paaie is wat ek noem die Goddelike wind, wat bind… van een hart na n ander. 2016/01/21
Dec 20, 2016
Dec 20, 2016 at 1:38 AM UTC
Lyset på nattbordet
kaster lystige skygger utover rommet
de leker sammen
i en yndig vals
oppettet veggen.
Lyset slukkes og skyggene forsvinner
men valsen pågår enda
en absurd vals
som fyller tankene mine
en yndig vals
en vakker vals som dra meg med.
Jeg klarer ikke slippe taket .
Raskere og raksere går valsen,
helt til jeg ikke lenger klarer å holde taket å den
den kaster seg utover
prøver frebrilsk å fange virkeligheten,
men plutslig
så er valsen borte
og alt som er igjen
er meg
May 31, 2013
May 31, 2013 at 8:54 PM UTC
Vinterkulda sprer seg i rommet
Biter seg fast i nakken
Stålet fryser
Det har sluttet å dryppe
Alt som gjenstår er kulde
Og en kald klump med kjøtt
Hjertet er revet ut
Det slår ikke mer
Døden deler ikke på kjærlighet
May 31, 2013
May 31, 2013 at 8:58 PM UTC
Du ødelegger
ordene
De vakre
smidige
ordene
med din forakt for
dansen
ordene beveger seg
elegant over landskapet
du og jeg, i en dans
May 31, 2013
May 31, 2013 at 8:44 PM UTC