"bakken" poems - Hello Poetry

Av hysteri jeg skriker flammer og håret reiser seg i lynets dødelige knekte streker. En halvveis setning, en ikke ferdiggjort fasong. Elektrisk knust glass fyller mine nesebor og nåler sikker ut av øynene. Jeg er så død som djevlen selv. Jeg vrir meg under bakken og mine bein, ja, hele mitt skjelett er dømt til å bli gift som etser gjennom alt som kommer anig. Som syre i mitt blod vrir årene seg i smerte i mine iskalde fingre. Å være greit å ikke gjøre ferdig. Det er absurd! Min smerte eier ikke grenser. Å roe seg at alt er dårlig. Å roe seg med alt som er så usselig. Det er umulig når jeg selv vet at mitt eget beste er noen andres aller verste.

0

Apr 5, 2013

Apr 5, 2013 at 6:56 AM UTC

vampi-fallborg

En dårlig perfeksjonists hysteri.

Av hysteri jeg skriker flammer og håret reiser seg i lynets dødelige knekte streker. En halvveis setning, en ikke ferdiggjort fasong. Elektrisk knust glass fyller mine nesebor og nåler sikker ut av øynene. Jeg er så død som djevlen selv. Jeg vrir meg under bakken og mine bein, ja, hele mitt skjelett er dømt til å bli gift som etser gjennom alt som kommer anig. Som syre i mitt blod vrir årene seg i smerte i mine iskalde fingre. Å være greit å ikke gjøre ferdig. Det er absurd! Min smerte eier ikke grenser. Å roe seg at alt er dårlig. Å roe seg med alt som er så usselig. Det er umulig når jeg selv vet at mitt eget beste er noen andres aller verste.

10

Snøfnuggene faller i tette strømmer det føles som om de prøver å kvele bakken som en maske endrer det landskapet vårt landskap svøpt i snø liksom et silkeslør drapert elegant over moder jords fyldige kurver slik at skjønnheten forenkles alikevel er det noe bare en tanke som sier at *** nå er vakrere enn noen sinne det er som om snøen har rafinert henne min moder jord svøpt i silkemyk sne vakrere har *** aldri vært

0

May 31, 2013

May 31, 2013 at 8:59 PM UTC

jonathan-dyhre

Snøen

Snøfnuggene faller i tette strømmer det føles som om de prøver å kvele bakken som en maske endrer det landskapet vårt landskap svøpt i snø liksom et silkeslør drapert elegant over moder jords fyldige kurver slik at skjønnheten forenkles alikevel er det noe bare en tanke som sier at *** nå er vakrere enn noen sinne det er som om snøen har rafinert henne min moder jord svøpt i silkemyk sne vakrere har *** aldri vært

15

Jeg kan høre det milde havskummet, Det berører bakken så nær hjemmet sitt. Skjønnhet vevd i sitt rustne gylne hår, Jeg har ikke kjent henne lenge, men *** lar meg gå på lufta. Det er noe *** har, en slags nåde, Det skinner som en gemstone gjennom ansiktet hennes. Hennes øyne kan være gjennomsnittlig på noen andre, Men i hennes ser jeg himmelen, et hjerte smelter meg. *** har barnslig lurer og jeg elsker det så, Og *** gir av det mest lunefullt lys. Selv når vi står på den kalde betongen, Jeg kan se blomster spring opp rundt føttene hennes. Jeg tror jeg elsker henne, ja, det gjør jeg! Nei jeg gjør det ikke, det kan ikke være sant. -Det tynne barnet bak deg.

0

May 11, 2017

May 11, 2017 at 6:40 PM UTC

Scottie

For Jenta Som Sitter Foran Meg

Jeg kan høre det milde havskummet, Det berører bakken så nær hjemmet sitt. Skjønnhet vevd i sitt rustne gylne hår, Jeg har ikke kjent henne lenge, men *** lar meg gå på lufta. Det er noe *** har, en slags nåde, Det skinner som en gemstone gjennom ansiktet hennes. Hennes øyne kan være gjennomsnittlig på noen andre, Men i hennes ser jeg himmelen, et hjerte smelter meg. *** har barnslig lurer og jeg elsker det så, Og *** gir av det mest lunefullt lys. Selv når vi står på den kalde betongen, Jeg kan se blomster spring opp rundt føttene hennes. Jeg tror jeg elsker henne, ja, det gjør jeg! Nei jeg gjør det ikke, det kan ikke være sant. -Det tynne barnet bak deg.

15

Han bøyer hodet mot vinden Kjenner historien svinne hen bak lukkede gardiner Tenker på den kvinnen Den kvinnen Hennes blodrøde lepper Bak mørke øyne Ligger det en bunnløs frykt *** faller tungt til bakken Døden venter ei på solskinnsdager

0

May 31, 2013

May 31, 2013 at 8:53 PM UTC

jonathan-dyhre

Solskinnsdager

Han bøyer hodet mot vinden Kjenner historien svinne hen bak lukkede gardiner Tenker på den kvinnen Den kvinnen Hennes blodrøde lepper Bak mørke øyne Ligger det en bunnløs frykt *** faller tungt til bakken Døden venter ei på solskinnsdager

9

Minigranater af sølv; boblevand af guld; øjne med diamanter; Et land for sig selv med landskaber af blå trekanter og hvide firkanter og fulde mennesker. Venner på bakken Kærester blandt musikken Fjender ved toiletterne Fordampet carbamid, knust benzoylmethylecgonin og lunken ethanol. N/L/K/P/East osv. Årh Roskilda du er så fin og jeg er forelsket i dig, selvom du ****** på mig og jeg kun ser dig en gang om året. Det er en kort kærlighedsnovelle, men er du vanvittig det er en historie mine børnebørn vil få fortalt.

0

Jul 3, 2016

Jul 3, 2016 at 8:09 AM UTC

llcb

UGE 25

Minigranater af sølv; boblevand af guld; øjne med diamanter; Et land for sig selv med landskaber af blå trekanter og hvide firkanter og fulde mennesker. Venner på bakken Kærester blandt musikken Fjender ved toiletterne Fordampet carbamid, knust benzoylmethylecgonin og lunken ethanol. N/L/K/P/East osv. Årh Roskilda du er så fin og jeg er forelsket i dig, selvom du ****** på mig og jeg kun ser dig en gang om året. Det er en kort kærlighedsnovelle, men er du vanvittig det er en historie mine børnebørn vil få fortalt.

20