Submit your work, meet writers and drop the ads. Become a member
Jonathan Dyhre Jun 2013
Snøfnuggene faller i tette strømmer
det føles som om de prøver å kvele bakken
som en maske endrer det landskapet
vårt landskap
svøpt i snø
liksom et silkeslør
drapert elegant over moder jords fyldige kurver
slik at skjønnheten forenkles
alikevel er det noe
bare en tanke
som sier at *** nå er vakrere enn noen sinne
det er som om snøen har rafinert henne
min moder jord
svøpt i silkemyk sne
vakrere har *** aldri vært
anna charlotte Jun 2023
jeg tror på guld
tror på glæden når æggene som burde have bragt liv popper i min mund, som var jeg moder jords onde tvilling
det eneste jeg siger jeg løber efter, samtidig det eneste jeg har når det kommer til stykket har jeg intet, dig, dig eller dig
men du gør det samme med mig

lever ikke i en bobbel, jeg ved for meget og jeg siger for lidt af det som egenligt er relevant og vil noget som er noget irelevant for jeg har haft ondt og har stadig ondt men når de æg popper, føler jeg mig som en gud

— The End —