Submit your work, meet writers and drop the ads. Become a member
Jonathan Dyhre Jun 2013
Det kaller på oss
som en svak hvisken i vintervinden følger det oss
Aldri slipper vi unna dets kalde gisp
Den tunge kjettingen strammes rundt brystet
Kulden sprer seg gjennom kroppen
Lammer tankene
Fyller sinnet
Til det omfavner deg
Og alt du ser er
dødt
Jonathan Dyhre Jun 2013
Lyset på nattbordet
kaster lystige skygger utover rommet
de leker sammen
i en yndig vals
oppettet veggen.
Lyset slukkes og skyggene forsvinner
men valsen pågår enda
en absurd vals
som fyller tankene mine
en yndig vals
en vakker vals som dra meg med.
Jeg klarer ikke slippe taket .
Raskere og raksere går valsen,
helt til jeg ikke lenger klarer å holde taket å den
den kaster seg utover
prøver frebrilsk å fange virkeligheten,
men plutslig
så er valsen borte
og alt som er igjen
er meg

— The End —