"andres" poems
Sa aking lupang tinubuan
Na sinakop ng mga dayuhan noon pa man
Ang una'y mga espanyol na mananakop
Dala daw nila'y kristiyanismo
Upang ipakilala sa ating mga katutubo
Ngunit ang tanging hangarin pala'y manakop at gawing kolonyanismo
Kaya ilang daan taon tayong hawak ng mga ito
Ating mga katutubo walang nagawa kundi ang sumunod at magsawalang-kibo
May ilan ding nagsisipag aklas upang makalaya
Ngunit sa kalauna'y sila'y bigo sapagkat pawang malalakas at makapangyarihan silang mga nilalang
Nariyang si Gat. Jose Rizal na kinulong at binaril sa bagong-bayan
Na tinatawag na natin ngayong (LUNETA/RIZAL PARK)
At si Gat. Andres Bonifacio na hanggang ngayo'y hindi alam kung sino ang pumatay
Ang tanging alam natin sa kanya'y siya ang "Ang Ama ng himagsikan"
Sa kabilang banda'y hindi nagpatinag ang ating mga katutubo
Nagbuo ng mga samahan upang mapag-aralan kung kailan ang tamang panahon para lumaban
Kaya nung dumating na ang tamang panahon upang sila'y magsipag-aklas
Marami ang sa kanila'y naghimaksik upang ang kalayaa'y makamtan
Kaya noong taong Hunyo labing dalawa, isang libo't walong daan, siyam na pu't walo
Nakamtan ng ating mga katutubo ang kalayaan na kanilang pinaglalaban
Sa bahay ni Hen. Emilio Aguinaldo sa Kawit, Kabite
Kanyang iwinagayway ang ating watawat
Sagisag ito ng ating kalayaan sa kamay ng mga mananakop na espanyol
Sa mga nakalipas na taon, tayo'y naging malaya na
Ngunit, ano ba ang kahulugan ng isang malaya?
''Ito ay ang pag-gawa sa isang partikular na bagay ng walang humahadlang o kumokontra sayo at may kakayahan kang kumilos batay sa kung ano ang iyong gusto o nais''
Oo nga't malaya kang gawin ang iyong gusto
Subalit, labag naman ito sa karapatang pantao
At nakapapanakit ka na ng kapwa mo
Marami ang sa ati'y nakakalimot na sa mga paglapastangang ginawa sa ating mga katutubo
Marapat nating pagkatandaan na ang ating kalayaa'y utang natin sa ating mga bayaning nakipaglaban
At ang kalayaa'y dapat igawad sa lahat
Magkaroon ng pantay-pantay na karapatan ang bawat nilalang
Mapa mayaman o mahirap man
Mapa babae o lalaki man
Mapa bata o matanda man
Maging tunay sanang malaya tayong mga pilipino
Hindi lamang sa salita, kundi sa isip at sa ating mga gawa.
Jun 12, 2018
Jun 12, 2018 at 5:48 AM UTC
Sa pluma ni Jose Rizal?
Sa itak ni Andres Bonifacio?
Jan 26, 2012
Jan 26, 2012 at 8:34 PM UTC
Mula sa pamilya ng mga dukha
Binhi nina Santiago at Catalina
Itong bayani na tunay na pangmasa
Dahil sa kahirapan, nagtrabaho ng kung anu-ano
Nagtinda ng mga baston at mga abaniko
Naging ahenteng naglalako at matiising bodegero
‘Di akalaing ang lakas ng mga bisig
Maaaring sandata sa mga manlulupig
Ni Andres na pangalan palang ay kaykisig
Subalit ‘di umasa sa lakas ng katawan
Pinatalas niya ring kusa sariling isipan
Inaral ang siyensiya at sining ng digmaan
Mga kababayan ay tinipon niya
Upang sa mga dayuhan lumusob, makibaka
Anak ng Tondo, Ama ng Katipunan – iyon siya!
--11/30/2014
(Dumarao)
*Bonifacio Day & Start of the Year of the Poor in Philippine Church Calendar
Sep 14, 2019
Sep 14, 2019 at 10:23 PM UTC
pumasok sa kompartamentong bilang sa lahat
ngunit ipagsiksikan ang sarili, sumuot, at ipilit
dahil ang maiiwan sa españa ay hindi makakarating
makipaglaban, mang-agaw, ang akin ay akin
trenta minutong paghihintay
sa ilalim ng init, tiyaga ang kapiling sa umaga
bakit nga ba ‘di pa makikipag-balyahan?
asal-hayup upang mapuntahan ka lamang
sa pagdating sa istasyon ng sta. mesa
pawis ay naghahalo, amoy ay ‘di mawari
napagitnaan ng dal’wang dalagang nagchi-chismisan
‘di sinasadyang makinig, ako’y ‘di sang-ayon kaya iiling
sa hawakan ay higpitan lalo ang kapit
sasakyan natin ay paparating na sa pandacan
tumitig sa bintana at muli, bigla kang naisip
ngunit sila’y ‘di maibigay ang inaasam na pagtahimik
bakit nga ba ako nagtitiyaga?
sa masikip, magulo, at maingay na paraan
paalis na tayo sa istasyon ng paco
ika’y singtulad ng tren na ito
hindi makahinga sa dami ng taong nilalaman
kailan ba mapapadali ang ruta sa araw-araw?
magrereklamo, magsasawa, sasabihing “ayoko na”
titigil sa istasyon ng san andres
mananatili hanggang makaabot sa vito cruz
pasulong ang andar ngunit ang gana’y wala na
pagod at nagsasawa, hindi magawang iwan
ngayon ka pa ba susuko, eh ang lapit mo na?
nawala ang bigat ng pasahero pagdating sa buendia
nawala na rin panandalian ang sikip na iniinda
ngunit ano namang silbi ng ginhawa,
kung paalis ka na rin at nalalapit na sa paru-roonan
pagod ka na pero tiyagain mo nalang
ikaw at ang sitwasyon ay nariyan na nga
nag-inarte ka pa kung kailan nasa pasay road na
hindi ka pa ba nasanay sa araw-araw?
tumigil ang tren sa istasyong pinakahihintay
pawis, pagod, suot ang damit na gusut-gusot
heto na, sa dami ng nangyari ay narito na
sa edsa magallanes, salubungin mo siya
Oct 17, 2015
Oct 17, 2015 at 3:00 PM UTC
Paalam bayan kong sinilangan,
sintang katagalugan, lupain na sinakop
ng mga puting dayuhan; inalipin at binusabos
ng higit sa tatlong-daan na taon.
Kung hindi sana ako nakagapos
ay nasa larangan ako ngayon,
nakikipaglaban para sa iyong kalayaan;
subalit ako ay binihag ng mga taksil na kalahi,
kayumanggi ang kulay ng kanilang balat
subalit ugaling Kastila sila.
Alam ko na ito na ang aking wakas
dadalhin nila ako at si Procopio sa dako na di namin alam;
tanging diyos lang ang nakababatid sa aming sasapitin.
Sa punglo kaya o sa talim ng tabak kaming magkapatid ay masasawi?
Nalulumbay ako hindi dahil sa ako'y mauutas
kundi sa pag-aakala na masasawi ako sa kamay ng aking kalahi.
Kung dayuhan man lang sana ang sa akin ay papaslang mas matatanggap ko ito nang maluwag sa dibdib.
Paalam mahal kong Oryang,
Lakambini ng Katipunan,
ina ng aking anak at kabiyak ng aking dibdib.
Naiiyak ako sapagkat malungkot ang naging wakas ng ating pagsinta.
Kung magtagumpay ang himagsikan
at makamtan na ang layang inaasam
wag sana makalimutan ang mga nabuwal sa parang ng digma.
Kainin nawa ng lupa ang mga taksil sa bayan,
lunurin ng baha ang mga nakipagtulungan sa kaaway,
tamaan ng kidlat ang mga tampalasan na umibig sa dayuhan na mapang-alipin. Sumpain sila ng langit.
Nakapiring ang aking mga mata subalit nararamdaman ko na malapit na kami sa dako kong saan babasahin sa amin ni Komandante Lazaro Makapagal ang hatol ng konseho ng digma.
Payapa ang aking kalooban, walang pangamba.
Alam ko na ginawa ko ang nararapat, kailanman hindi ako nagtaksil gaya ng kanilang ipinaparatang.
Mabuhay ang Pilipinas, Mabuhay ang Rebolusyon.
Nov 4, 2017
Nov 4, 2017 at 12:05 AM UTC
jeg var.
En latterlig københavner, som spillede dit spil
En fanatisk tøs, gjorde dig til min porcelænsdukke.
køen til dit hjerte er vokset
jeg er bange for at stå bagerst,
skubber min kurv frem.
prøver at springe over.
DET ER MIG
skriger jeg, men du er døv.
måske.
jeg er.
Bundet af snørebåndende fra andres sko
Kvalt i garnet fra dit lange Kashmir tørklæde.
elsker ind til spindet.
Apr 1, 2015
Apr 1, 2015 at 6:39 AM UTC
All it takes is half an hour, once the button's pressed
For a missile from Siberia, to land on the US
-
20 Mega Tons Death, 20 Mega Tons of Doom
Coming to the USA...you won't need a tomb
-
And this is only one! There fly many many more
And from submarines, stationed off our shore
-
Then Yellowstone will blow, San Andres too
Don't forget 'bout New Madrid...bid this world adieu
-
Read the Book of Mathew, chapter 24
This is on its way, blood and guts and gore
Jan 4, 2015
Jan 4, 2015 at 8:39 AM UTC
I Homers Odyssé skrives en tragedie
som en komedie
i sorg søger vi jo glæde
jeg ønsker ikke at fremvise ængstelige optrædener
at gemme mine sorger bag lyksalige ord for evigt
sceneskrækken holder mig ude af rampelyset
og angsten holder mig ude af mig selv
andres polerede selvsikre personligheder
filer min til roden
komiker bliver jeg nok aldrig
men måske en glemt tragedie
Aug 28, 2015
Aug 28, 2015 at 1:26 PM UTC
Jeg ved ikke om jeg vil farve mit hår lilla, eller om jeg vil stoppe det "os" som lige er blevet vores.
Jeg kender ikke til andres følelser, men vader rundt i mine egne, i et mislykket forsøg på at finde ud af hvem jeg er.
Da jeg var barn græd jeg over at ingen ville være sammen med mig, nu løber tårene ned af kinderne fordi jeg ikke ved hvem jeg skal vælge.
Min krop er under vandet, men ikke vandtæt. Mit hoved er i skyerne, men det har højdeskræk.
Selv når jeg finder ro, er det svært at give slip, for når en slipstrøm af tanker siver ud, arbejder det hele på højtryk.
Dec 21, 2014
Dec 21, 2014 at 6:10 PM UTC
Av hysteri jeg skriker flammer og håret reiser seg i lynets dødelige knekte streker.
En halvveis setning, en ikke ferdiggjort fasong.
Elektrisk knust glass fyller mine nesebor og nåler sikker ut av øynene.
Jeg er så død som djevlen selv.
Jeg vrir meg under bakken og mine bein, ja, hele mitt skjelett er dømt til å bli gift som etser gjennom alt som kommer anig. Som syre i mitt blod vrir årene seg i smerte i mine iskalde fingre.
Å være greit å ikke gjøre ferdig.
Det er absurd! Min smerte eier ikke grenser.
Å roe seg at alt er dårlig.
Å roe seg med alt som er så usselig.
Det er umulig når jeg selv vet at mitt eget beste er noen andres aller verste.
Apr 5, 2013
Apr 5, 2013 at 6:56 AM UTC
The triazolam is draining out.
Seeping down a peptic route.
Antacids disintegrate the lining.
Pain leaves me pinning.
Drowning on pink.
Spat up in the sink.
This sickness is wearing me thin.
Unsafe in my own skin.
Prescribed relief in the form of cold sweats.
Unapproved medicine tested on pets.
The rainbow pillbox comes in a set.
Getting wealthy off of the net.
Anemic royalty.
Sipping on Pennyroyal Tea.
Taking a drive to San Andres.
Dinning on mixed sangrias.
Bummed for a hit.
Blown…spit.
Complexion grows yellow.
The cost of my mellow.
Prescribed relief in a hospital bed.
Deaf to kind words said.
Can’t escape the notion in my head.
Telling me I’m already dead.
Loss of focus.
These drugs are bogus.
Light gradually fades away.
Soiled underwear, the thing to stay.
Soul ripped and torn apart.
Taken away on a crash cart.
Transfusion first, dialysis later.
Lack of a pulse, huge deflator.
Prescribed relief in the form of cremation.
Ceremony held, not a single relation.
No will left as a last proclamation.
Assets absorbed by a forfeiture corporation.
Oct 30, 2014
Oct 30, 2014 at 10:01 AM UTC
vi bevæger os
som tangplanter
i saltvand og vi
kysser livets udstrakte hænder
og fortæller
de andres historier
vi er dem der ikke er
normale
og jeg gør
det gerne om igen hver eneste dag
jeg vil blive ved
med at fortælle de andres
historier og kysse de udstrakte
hænder der troede på
min skabagtighed
Feb 2, 2015
Feb 2, 2015 at 6:19 PM UTC
min mor har altid set på mig som en kat
*** kan ikke fordrage det dyr
betegnelsen var baseret på et digt *** engang hørte
noget om en kat der strejfede rundt
og ikke havde nogen ejermand
for den var helt sin egen
trods min mor ikke kan fordrage katte
er der én kat *** elsker ubetinget
den sorte kat fra digtet
og jeg har altid været katten der ikke
ville fanges, ikke ville tæmmes eller bestemmes
så min mor gav op og lod mig gå mine egne veje
et og et halvt år gammel og store øjne
min mor prøvede at beskytte og nusse om mig
men allerede der var jeg blevet til en kat
jeg svarede hende "det skal du ikke kymre dig om mor"
så drejede jeg om og spaserede væk
min mor kunne aldrig beskytte den sorte kat
så *** lærte at elske den, netop fordi den er helt sin egen
og ingen andres
Nov 26, 2014
Nov 26, 2014 at 5:48 PM UTC
Nogen kalder mig fortid
Mange kalder mig nutid
Og mine hænder ligger i andres fremtid.
Jeg savner dine øjne, og
Jeg manglede dig i fortiden
Men da du fyldte min nutid
Ødelagde du min fremtid.
Når jeg møder dig
Får himlen dit ansigt
Til at falme, og dine
Beskidte kolde læber
spidser til, når
Du siger mit navn.
Men selv en mørk aften
Savner jeg dit blik, når
Du fortæller mig at
Verdens undergang
Ikke vil skille os ad.
Oct 29, 2014
Oct 29, 2014 at 9:09 AM UTC
Dengang var du Uopnåelig.
Vertikalt ragende udover andres horisonter.
Sugede du næringskilder med svælgende tentakler.
Riflede dine spor i asfalten.
Støbte du i gips og solgte som falske trofæer.
Gærede i tjenester til din profit.
Eksploderede du i din Individualsyntese
Nu er du blot en Apatisk Knoglemarv.
Feb 4, 2016
Feb 4, 2016 at 2:31 AM UTC
det er altid så
nemt at løse andres problemer
og sige **** gør det nu"
især når det handler
om noget så banalt og ik
så kompliceret som et opkald
til et andet menneske som endda
foregår igennem et rør
så du ikke behøver at se den anden person
smile og få tårer i øjnene på samme tid
og jeg tør ikke men ringer
alligevel op fuldstændig
monotomt mens jeg holder
vejret og hele min krop eksploderer
som var den lavet af tynd is da din stemme
giver genlyd i mit øre og ber mig om at
indtale en besked for der er noget der er
vigtigere end mig og du har forlagt telefonen
på hylden sammen med dine følelser
mens du overbeviser alle om at jeg ikke
findes derude et sted
og jeg prøver at få fremstammet at jeg
savner dig og at jeg håber
du har det godt
men intet andet kommer ud end smertefulde
og (u)betydelige tårer for jeg
frygter at du nok aldrig vil
være i stand til at sige "i lige måde"
når jeg siger at jeg faktisk savner
dig mere end
jeg nogensinde har savnet nogen
så jeg ligger røret på og får
en meddelse fra instagram
om at en har liket mit billede
af noget helt ubetydeligt fra mit
ih så spændende liv og jeg himler med
øjnene af mig selv når jeg tænker på
at det billede kun ligger der for
at glæde dig så du måske vil tænke på
mig igen og min mobil ringer konstant
men kun i mit eget hoved
og jeg tror jeg er ved at gå fra
forstanden for de eneste
ubesvarede opkald jeg har er
aldrig fra dig og dem du har er
altid fra mig
Nov 5, 2014
Nov 5, 2014 at 3:25 PM UTC
( Episode 1- Putong )
Poong may Kapal
Kalong po'y Dasal
Noong ako'y pagal
Tulong mo'y Bukal
KulOng pa naman at sakal
dahong binasbas ay banal
Payong ay bukas sa lokal
Balong iniigiban ay moral
kay tagal sinasalubong ng daluyong
Kay bagal umusbong ng Kamagong
Dumatal na at lumipas rin ang dagundong
Kumintal pa rin sa akin hampas ng bagumbong
Ngayong patayo na nga si Pangulong Digong
Tayong mga Pinoy pa din ang pihong bayong
may layong muling maLulan ang panibagong pinunong
Mayroong Tapang sa Pagsulong ng Totoong PagkanLong
Mala-Antonio Luna ang dila,,,hinding-hindi umuurong
Andres Bonifacio naman kung sumugod,,pag itak ang umiiral
Samantala tila Apo Lakay kung umakay ng talino sa pag-usbong
At buwis benepisyo sa sarili ang ikararangal kapara ni Jose Rizal
Sa ngalan ng ama na naging kasing-tatag ng bumbong.,..
Paupo na nga at buong pagpupunyagi sa pagitan ng tipikal kontra kritikal...
Ang anak na itinakda walang iba kundi si Presidente Bongbong...
Ang ika-Labing pitong Pangulo ng Pilipinas , sa inang-bayan ay mapagmahal !!!
© June 8, 2022
Pen by soLemn oaSis
it is not emergency but so
merging epic getting-in to
" T M A L M " episode 2
were
reminiscing and heading
on the way too,
right inside the ride
where
i picked packed boom,
as i rewrite my old poem
entitled tic tac toe
wears
a single syllabication
of chosen words' lyricism
narrated from start to end and
bears
a no beware bars set up
until i care to dare
the bottom bares on top !
fear
neither nobody nor elses foes
and heaven knows good son
who does one hell of a bad
near
unproven bundled doses of unrhymed
lines made by those unarmed farmers
gonewild with unarmored poetries .
T E A R ! ! !
h r r e
r a r p
o s i e
u u v a
g r e t
h e s s
Jul 3, 2022
Jul 3, 2022 at 7:46 AM UTC
din historie rodfæster en sandhed i mig
om cigarrøg og fremmede mennesker
deres magt over kønnet og min krop
i forestillingen;
jeg mister arme
jeg ser mit kød hvordan det forsvinder
(det nemme er at falde fra)
indersiden af låret
mavens rundhed brysternes buen ansigtets rene træk
mine læber; deres måde at skille på
nu vender jeg dem altid på vrangen før jeg går ud
i alle disse berøringer
disse berøringer
i én smeltet masse af hud og hår
*
I just want you to know (jeg ser ikke længere hendes ansigt)
i minderne;
kun krop
kun krop
kun krop
*
der vokser et svigt i mig
i mine øjenvipper
når jeg græder tårer som rammer andres hudlag
diffunderer
fra væske til følelse til en berøring to mennesker imellem
vores relation er ikke andet end tag på hud
og afstumpede nik gennem bevoksede ***
*
I metroen;
altid metroen et ikke *** vi kører imod
et transportmiddel der opsluger. du kan se det i øjnene på disse ”mennesker” i ikke-rummet.
og ud på skinnerne, de drømmer, stigende over kanten. En stemme;
attention à la marche en descendant du train
og jeg retter opmærksomhed, for jeg stoler mere og mere på stemmer uden ansigter
på højtalermagt
end på alle de mennesker, jeg kender.
*
I metroen;
jeg er så træt af at være træt af hans opførsel
catcalling som fænomen, der stammer fra metroens ikke-rum
det må det gøre !
den opslugende kraft, han kan lugte den den hænger i luften,
og alle er usikre
må man gerne efterlade sit liv inden man stiger ind?
attention à ton corps et ta voix
du ved aldrig hvilket ansigt han bærer
*
det er en forventning om at være utilpas, der bor i mig.
en forventning om
at blive catcallet
at mærke fremmede mænds hænder på min krop
at iklæde mig tøj jeg tør gå alene hjem i
at sove på gulvet hos venner for at undgå natbussen
*
jeg ved godt
at ikke alt er mit eget valg
*
og jeg brækker mig i metroen i en uber på gaden i min egen opgang
og jeg skammer mig over skammen
den skam forbundet med fremmedes ord og handlinger
*
du ventede engang på boulevard Saint-Denis
og en mand spurgte dig om hvor meget du kostede for at være hans
én hel nat
og det tog mig én hel dag at forstå din tavshed overfor ham
han kan ikke gå og forvente at alle kvinder på gaden potentielt kan være hans til den rette pris
VI EJER IKKE HINANDEN
OG JEG ER TRÆT AF MIG SELV
NÅR JEG LØBER VEJEN FRA MIN METRO TIL MIN HOVEDDØR
og ånder lettet op
bag en låst dør
Aug 22, 2019
Aug 22, 2019 at 9:08 AM UTC
I drank my poison quietly in the recesses of reality
Spinning ever spiritedly
Into
The solemn silence of my sanctuary
We spent the night dissolved in words: the hours were only rain drops
Pounding ever persistently
Against
The rip tide of the clock’s cruel countdown
I braved the path of honesty and the road of mischief in my turn
Vacillating ever vividly
Between
The intersection of fragile concepts defining good and evil
Jan 24, 2013
Jan 24, 2013 at 9:46 PM UTC
Skyggedrengen
Ånder blot sandheder
Spiser talte ord og tygger
Skyggedrengen
Brænder andres øjne
Svøber ind i længsel
Skyggedrengen
Tiltrækkende følsomt
Æder han tankerne ud
Skyggedrengen
Ved intet om sig selv
Men alt om andre
Dec 17, 2014
Dec 17, 2014 at 8:54 AM UTC
når jeg en dag dør
bør mit hjerte være ved at briste
med alle de mennesker, jeg har fyldt livet ud med
de sting, jeg har syet stof sammen med, syet mig selv sammen med
de billeder, jeg har taget og de billeder, jeg har set
"dette her øjeblik vil jeg huske for evigt"
et løfte jeg vil bære med mig, jeg venter på at udløse det
hvad man lader synke ind i ens person
jeg vil danse hver dag
med høj musik og løse lemmer og let latter
helst alene
jeg vil være afhængig af at danse
"nu tager jeg lige min morgendans"
(sådan, i stedet for løb)
svede på den glade måde
finder genbrugsting - silketørklæder, porcelænskopper, træmøbler
sidder på gulvet, tegner på mine venner på mine hænder
flytter til fremmede byer med fremmede mennesker, fremmede venner
og får nye ar på sjælen, ny ild i blodet
persiske gulvtæpper i parisianske loftslejligheder
lyserøde roser, rosenrød hjertefryd
skrive bøger skrive mig ind i andres liv
i de andres liv
fylde et, to *** med kunst
fylde mig selv med kunst
balancere mig på snore på relationer på drømme
danse på hvidmalede gulvbrædder, tømme karaffel efter karaffel af vand
marmormonomenter i øjenkrogen lyserøde følelser, mørkebrune hænder
stå op til morgenens sarte ansigt, sarte farver
køre i toge og busser til ingen som helst steder og bare kigge
købe fremmed musik, tage til ukendte koncerter
sejle i grønne søer
klatre i bjerge
printe og klippe i mine egne fotografier, printe mine egne bøger
græde og bløde og svede og elske
og fyldes som
en menneskelig frugtkurv
med
oplevelsespapayaer,
efterårsæbler, følsomhedskiwier og
glædesappelsiner
der er så længe til
der er så kort tid til
May 16, 2016
May 16, 2016 at 12:17 PM UTC
Fjender over dem alle, har jeg kun én.
Jeg kender hende, det er der mange der gør.
*** smiler når *** vil, og snakker med dem der interessere hende.
Det er ikke arrogance der bærer hende, men hendes generte selv.
*** prøver ikke at være noget *** ikke er, *** er hvem *** er.
Tankeskaberen af tanker, *** danner tanker og tanker danner hende.
Svært ved relationer der kommer tæt på, svært ved relationer.
*** giver ikke kærlighed til alle, men når *** gør forstår folk først hvad kærlighed er.
Snyder *** dig gør *** det godt, så snyder *** dig betyder du ikke spor.
*** fortæller hvad *** mener, men det kan være en gåde at forstå.
Fjenden min er *** men ikke andres fjende.
Ligsom djævlen selv, er *** ikke til at kende.
May 9, 2017
May 9, 2017 at 7:57 PM UTC
God took a new set of cards from his shelves,
And he began to shuffle the it
He named it Andres,
The hand pulled out a card which etches
"Life" and placed it at the bottom,
Instantly, the man started to breathe.
He took another card and formed his appearance
Arranging everything from its external points to internal ones;
Once the God was contented with the patterns,
He placed him down the desk which he called it, "earth."
After he secured the last layers of the man,
God let the people take the cards in his newly shuffled ones,
And they placed their own behind.
Most of the cards were fine,
Some cards are were torn apart
Some were beautiful, filled with roses and it's shining,
Some were made of numbers,
Some has vandals of poetry and drawings
Some were made of mechanical parts,
A few ones were made of diamonds and gems,
But Andres noticed that he kept on giving his king of hearts to the Queens,
And none of them ever held it for long.
He then asked God,
"Why am I bad at love?"
And the highest took all the cards that were left behind,
He spread across the table
And explained,
"You can't have everything, Son."
Jul 23, 2017
Jul 23, 2017 at 9:16 AM UTC
The San Andres Fault, that crocked crack along the coast
Along with New Madrid, the other crack that's feared the most
Both are overdue, for a Richter Scale 10
Then Yellowstone will blow, and blow and blow again
Oh such cheery news! But not to worry not to fret
Skip along your merry way, all the warning signs forget
An Asteroid will get you!...Land right on your head!
So eat and drink be merry, very soon you will be dead
May 5, 2016
May 5, 2016 at 5:38 AM UTC