"trak" poems - Hello Poetry

Sa labing-apat na araw na nakilala kita Minahal ka ng buo Puso'y napahinto, natulala Dahan-dahang bumilis ang bawat pintig At sa bawat pintig na ginagawa nito Dala'y dugo na umaasang sana mahalin ako Namumulang pisngi Namumulang labi At kagaya ng dugo sa katawan Akoy pinaikot-ikot, ikot, ikot... Hanggang sa maubos ang enerhiya Na baon-baon mula ulo hanggang paa At sa dahon ng saging ako ay ibinalot Na parang betamax Iniluwa ng hindi nasarapan Ikinamuhi dahil sa lasa 'Di ko alam kung ako'y tanga o nagmamahal lamang At kung alin man ako sa dalawa Hindi na mahalaga dahil alam kong mahal kita Sa labing-apat na araw na nakilala kita, Pinaglaruan mo ako At kagaya ng mga bata sa lansangan Ako ay naging kalsada At ikaw, ikaw ang trak Na piniling di pansinin ang mga butas sa ibabaw ng dibdib Dinaanan lang Hinayaang bukas Nakabilad sa araw At sa pagbuhos ng ulan Tinulungang lunurin ng tubig na may dalang putik Sa labing-apat na araw na nakilala kita Minahal ka ng buo Nang walang halong pag-aalinlangan Na di inisip kung mahal din ba ako o hindi Pero sa ating munting panahon Nalaman ko na ikaw ay isang relihiyon Na piniling isantabi ang agham At ako, kagaya ng lahat ng bagay sa mundo mo Ay isang bersikulo lamang ng iyong bibliya Na kung hindi maintindihan Gagabayan ang sariling kamay At ibubuklat ang mga kasunod na pahina Mahal, sa labing-apat na araw na nakilala kita Pagod na akong maging kalsada Ayaw ko nang maging parte ng iyong bibliya At higit sa lahat Hindi ako ang iyong dugo Na gagawing betamax at ibebenta Kapalit sa kapirasong salapi Mahal, hindi ako iyon At ngayong tapos na ang labing apat na araw Magiging mahalaga ako para sa akin Nasaktan, nadurog Pero noon 'yon! Mula ngayon tatanggi na ako Tatanggi akong masaktan Tatanggi akong paglaruan Tatanggi akong gamitin At higit sa lahat tatanggihan na kita Lilimutin ko ang iyong pagkatao gaya ng paglimot mo sa akin. Masakit, pero kaya. Matagal, pero kailangan.

0

Sep 13, 2015

Sep 13, 2015 at 12:17 AM UTC

ken-alorro

Dugo, Kalsada, Bersikulo

Sa labing-apat na araw na nakilala kita Minahal ka ng buo Puso'y napahinto, natulala Dahan-dahang bumilis ang bawat pintig At sa bawat pintig na ginagawa nito Dala'y dugo na umaasang sana mahalin ako Namumulang pisngi Namumulang labi At kagaya ng dugo sa katawan Akoy pinaikot-ikot, ikot, ikot... Hanggang sa maubos ang enerhiya Na baon-baon mula ulo hanggang paa At sa dahon ng saging ako ay ibinalot Na parang betamax Iniluwa ng hindi nasarapan Ikinamuhi dahil sa lasa 'Di ko alam kung ako'y tanga o nagmamahal lamang At kung alin man ako sa dalawa Hindi na mahalaga dahil alam kong mahal kita Sa labing-apat na araw na nakilala kita, Pinaglaruan mo ako At kagaya ng mga bata sa lansangan Ako ay naging kalsada At ikaw, ikaw ang trak Na piniling di pansinin ang mga butas sa ibabaw ng dibdib Dinaanan lang Hinayaang bukas Nakabilad sa araw At sa pagbuhos ng ulan Tinulungang lunurin ng tubig na may dalang putik Sa labing-apat na araw na nakilala kita Minahal ka ng buo Nang walang halong pag-aalinlangan Na di inisip kung mahal din ba ako o hindi Pero sa ating munting panahon Nalaman ko na ikaw ay isang relihiyon Na piniling isantabi ang agham At ako, kagaya ng lahat ng bagay sa mundo mo Ay isang bersikulo lamang ng iyong bibliya Na kung hindi maintindihan Gagabayan ang sariling kamay At ibubuklat ang mga kasunod na pahina Mahal, sa labing-apat na araw na nakilala kita Pagod na akong maging kalsada Ayaw ko nang maging parte ng iyong bibliya At higit sa lahat Hindi ako ang iyong dugo Na gagawing betamax at ibebenta Kapalit sa kapirasong salapi Mahal, hindi ako iyon At ngayong tapos na ang labing apat na araw Magiging mahalaga ako para sa akin Nasaktan, nadurog Pero noon 'yon! Mula ngayon tatanggi na ako Tatanggi akong masaktan Tatanggi akong paglaruan Tatanggi akong gamitin At higit sa lahat tatanggihan na kita Lilimutin ko ang iyong pagkatao gaya ng paglimot mo sa akin. Masakit, pero kaya. Matagal, pero kailangan.

62

Nakita ko si Duterte Nakita ko ang presidente Nang bawian niya ng buhay ang isang residente Siya ba ang nagbigay ng buhay na kahit walang laman Pinipilit isalba ang hamak na katawan? Pinipilit iukol lahat ng kagustuhan Ang mamang iyon ay nais lamang ang kanyang tahanan Nang bombahin ng trak ang barikada Kinalabit ng pangulo Makamandag na sandata’t lumabas ang punglo Nasaksihan ng musmos ang pagsabog ng bungo Nakita ko ang presidente Sa pila PNR Kung paanong tinusok niya ang bag na aking dala At kung paanong ngumiti siya nang ako’y makaraan At nang minsang ang tren, ako’y iwan Sinamahan akong simpatyahan Nang isang huli nalang ako na ay liban Nakita ko ang presidente Nang minsan akong pumunta sa palengke Isang sanggol ang kanyang hinehele Habang binibilang sukli ko sa bente Nagkataong kulang pa ng siete Itinulak niya ang isang bata Binastos ang isang matanda At isang babaeng di tinulungan sa dalahin Binuska ang linya ng kanyang ipin Nakita ko ang presidente Nang bigyan niya ng tinapay ang isang pulubi Nang hindi niya itinapon ang basura sa tabi-tabi At sa kapwa matuwid siyang nagsilbi Nakita ko ang presidente Sa mata ng isang bata Nagsisismulang isipin ang tama o mali Kung sinong dapat idolohin O kung dapat bang maging padalos-dalos at matulin Tunay na siya ang salamin ng sambayanan Ang piniling maging repleksyon ng paniniwala nati’t kakayahan

0

Jul 12, 2016

Jul 12, 2016 at 2:19 AM UTC

AndieBonifacio

Nakita ko si Duterte

Nakita ko si Duterte Nakita ko ang presidente Nang bawian niya ng buhay ang isang residente Siya ba ang nagbigay ng buhay na kahit walang laman Pinipilit isalba ang hamak na katawan? Pinipilit iukol lahat ng kagustuhan Ang mamang iyon ay nais lamang ang kanyang tahanan Nang bombahin ng trak ang barikada Kinalabit ng pangulo Makamandag na sandata’t lumabas ang punglo Nasaksihan ng musmos ang pagsabog ng bungo Nakita ko ang presidente Sa pila PNR Kung paanong tinusok niya ang bag na aking dala At kung paanong ngumiti siya nang ako’y makaraan At nang minsang ang tren, ako’y iwan Sinamahan akong simpatyahan Nang isang huli nalang ako na ay liban Nakita ko ang presidente Nang minsan akong pumunta sa palengke Isang sanggol ang kanyang hinehele Habang binibilang sukli ko sa bente Nagkataong kulang pa ng siete Itinulak niya ang isang bata Binastos ang isang matanda At isang babaeng di tinulungan sa dalahin Binuska ang linya ng kanyang ipin Nakita ko ang presidente Nang bigyan niya ng tinapay ang isang pulubi Nang hindi niya itinapon ang basura sa tabi-tabi At sa kapwa matuwid siyang nagsilbi Nakita ko ang presidente Sa mata ng isang bata Nagsisismulang isipin ang tama o mali Kung sinong dapat idolohin O kung dapat bang maging padalos-dalos at matulin Tunay na siya ang salamin ng sambayanan Ang piniling maging repleksyon ng paniniwala nati’t kakayahan

38

SPORT'N SPICY stod der i SMS'en, SPORT'N SPICY blev hendes mål. *** smurte rød læbestift på sine sprukne læber, og strøg mascara-børsten på korte lyse vipper. Strøg de lange spaltede spidser tilbage med kammen, og skjulte strækmærkernes historier med Bio Oil. *** Opstrammede bækkenbunden med knibeøvelser. Trak i åleslanke dybblå netstrømpebukser, Så kurverne blev fremhævet og alderen blev glemt Alt sammen for én aften på madklubben. Med en latterlig fyr, fra midten af Centrum. Som kun ville lege. med følelser og sexlegetøj. Ikke far-mor-og-børn

0

Feb 12, 2015

Feb 12, 2015 at 5:30 PM UTC

holkenfeldt

SPORT'N SPICY

SPORT'N SPICY stod der i SMS'en, SPORT'N SPICY blev hendes mål. *** smurte rød læbestift på sine sprukne læber, og strøg mascara-børsten på korte lyse vipper. Strøg de lange spaltede spidser tilbage med kammen, og skjulte strækmærkernes historier med Bio Oil. *** Opstrammede bækkenbunden med knibeøvelser. Trak i åleslanke dybblå netstrømpebukser, Så kurverne blev fremhævet og alderen blev glemt Alt sammen for én aften på madklubben. Med en latterlig fyr, fra midten af Centrum. Som kun ville lege. med følelser og sexlegetøj. Ikke far-mor-og-børn

13

I'm invincible I'm ******* invincible I can jump out the window and fly I can breed under water I can walk in traffic and the cars will crash eachouther but not me I can stand on a train trak and when it hits me it will crumble I will walk away I'm invincible I can go forever without eating I can stay awake for days I can say whatever I want to and it will never mess up the episode I can rip out my eyes and still see you I can cut out my heart I don't need to love I can look at butterfly and they fall and die I can you at you and you feel the I use befor I was invincibul everyone says I'm crazy but don't want me to know what great power I have I will see every funeral I will see the apocalypse I will see the great rapsher in the END ther will be only me I will never take the posin pills hear the word you speak I don't have to do anything I'm invincible

0

Jan 15, 2011

Jan 15, 2011 at 6:27 PM UTC

helena-the-forgotten-1

invincible

I'm invincible I'm ******* invincible I can jump out the window and fly I can breed under water I can walk in traffic and the cars will crash eachouther but not me I can stand on a train trak and when it hits me it will crumble I will walk away I'm invincible I can go forever without eating I can stay awake for days I can say whatever I want to and it will never mess up the episode I can rip out my eyes and still see you I can cut out my heart I don't need to love I can look at butterfly and they fall and die I can you at you and you feel the I use befor I was invincibul everyone says I'm crazy but don't want me to know what great power I have I will see every funeral I will see the apocalypse I will see the great rapsher in the END ther will be only me I will never take the posin pills hear the word you speak I don't have to do anything I'm invincible

28

ilang beses mo itinatakda sa telepono ang alarmang gigising sa 'yo kinaumagahan? tipong ididilat mo na lamang ang mga mata, magdadasal, babangon, iinom ng mainit na kape, at wala nang iba. sana ganoon din dito sa amin. sa munting tahanan namin dito sa mandaluyong, pinalaki kaming alerto sa wangwang ng mga bumbero. ito ang alarmang gigising sa 'min kahit kami'y mga gising na. mapapipikit ang mga mata sa takot, sabay takip ng tainga, dahil sa sunod-sunod na sunog, tanaw mula sa bintanang karatig ng kama. paano nga ba matulog nang nakatatak sa isipan ang sangkatutak na pamilyang walang matutulugan? tag-ulan pa naman, maaaring bumaha. at sa tanghali kinabukasan ay bilad sa lansangan. paano nga ba matulog sa ugong ng mga trak na kumakalampag sa dingding, nanunuot ang alingawngaw sa balat? paano nga ba matulog sa ilalim ng kahel na kalangitan? takipsilim sa pagsapit ng alas-dyis ng gabi. kinain ng nagniningas na apoy ang orasan. pribilehiyo na ang tanungin ang sarili kung paano ka gigising bukas 'pagkat paano nga ba sila matutulog?

0

Jun 14, 2020

Jun 14, 2020 at 10:45 AM UTC

vintukin

snooze

ilang beses mo itinatakda sa telepono ang alarmang gigising sa 'yo kinaumagahan? tipong ididilat mo na lamang ang mga mata, magdadasal, babangon, iinom ng mainit na kape, at wala nang iba. sana ganoon din dito sa amin. sa munting tahanan namin dito sa mandaluyong, pinalaki kaming alerto sa wangwang ng mga bumbero. ito ang alarmang gigising sa 'min kahit kami'y mga gising na. mapapipikit ang mga mata sa takot, sabay takip ng tainga, dahil sa sunod-sunod na sunog, tanaw mula sa bintanang karatig ng kama. paano nga ba matulog nang nakatatak sa isipan ang sangkatutak na pamilyang walang matutulugan? tag-ulan pa naman, maaaring bumaha. at sa tanghali kinabukasan ay bilad sa lansangan. paano nga ba matulog sa ugong ng mga trak na kumakalampag sa dingding, nanunuot ang alingawngaw sa balat? paano nga ba matulog sa ilalim ng kahel na kalangitan? takipsilim sa pagsapit ng alas-dyis ng gabi. kinain ng nagniningas na apoy ang orasan. pribilehiyo na ang tanungin ang sarili kung paano ka gigising bukas 'pagkat paano nga ba sila matutulog?

28

jeg så dig danse på en lørdag nat. jeg har aldrig set dig danse før. det var allerførste gang jeg så dig danse. du dansede til et nummer komponeret af en mand med et uforglemmeligt og krøllet navn. og hele rummet summede af lyden af et klaver der blev slået an af en rystende finger og violin strengene der dansede rundt i luften, efterlod rummet i en skygge af pulver drømme og stjerner der faldt ned omkring dine fødder. du dansede noget der kunne minde om en vals. men du dansede den alene. vil du ikke danse lidt med mig i stedet for at gøre det helt alene? det ser så ensomt ud. smukt, dog ensomt. du trak på smilebåndet. men så ej på mig. så kom herhen. du tog mig pludselig i dine arme og scenen var din, min, og vores. jeg har aldrig danset. kun i stuen som lille i min mors gamle balletskørt. og det gik op for mig hvor perfekt min spinkle krop passede i den silhuet der før var udfyldt af noget ingen andre end du kunne se. og scenen var din, min, og vores. verden forsvandt omkring os mens vi dansede mellem stjernerne. jeg forsøgte at få del i dine tanker ved at lade mig suge ind i dit blik....men du havde travlt med at koncentrere dig om dine trin. ikke bare for dansens skyld, men det blik du anstrengte dig for ikke at sende mig handlede ikke blot om dansen men angsten for at træde forkert. hvad ville der ske hvis du så mig i øjnene? jeg kunne mærke din kropsvarme helt ind i sjælen mens du snurrede mig rundt. let og elegant og tilbage i dine arme. se på mig. stjernene var for længst faldet ned men var ikke længere at finde for mine fødder. for du så på mig. du så mig lige ind i øjnene, længe nok til at det begyndte at gøre ondt da du trådte et skridt tilbage men ikke længe nok til at jeg kom ind under huden på dig. tak for dansen. følelserne... var de ikke lige der? og før jeg vidste af det var der ikke længere andet end mig og den sørgelige musik der nu fyldte rummet med opløste håb og tusind fejl og mangler. på en lørdag nat så jeg dig danse for første gang. jeg havde aldrig set dig danse før. og på en lørdag nat så du mig i øjnene for første gang. du havde aldrig set mig i øjnene før.... .... og jeg har ikke danset siden

0

Mar 2, 2015

Mar 2, 2015 at 3:57 PM UTC

emilie-s-jensen

hvis jeg mærkede efter II

jeg så dig danse på en lørdag nat. jeg har aldrig set dig danse før. det var allerførste gang jeg så dig danse. du dansede til et nummer komponeret af en mand med et uforglemmeligt og krøllet navn. og hele rummet summede af lyden af et klaver der blev slået an af en rystende finger og violin strengene der dansede rundt i luften, efterlod rummet i en skygge af pulver drømme og stjerner der faldt ned omkring dine fødder. du dansede noget der kunne minde om en vals. men du dansede den alene. vil du ikke danse lidt med mig i stedet for at gøre det helt alene? det ser så ensomt ud. smukt, dog ensomt. du trak på smilebåndet. men så ej på mig. så kom herhen. du tog mig pludselig i dine arme og scenen var din, min, og vores. jeg har aldrig danset. kun i stuen som lille i min mors gamle balletskørt. og det gik op for mig hvor perfekt min spinkle krop passede i den silhuet der før var udfyldt af noget ingen andre end du kunne se. og scenen var din, min, og vores. verden forsvandt omkring os mens vi dansede mellem stjernerne. jeg forsøgte at få del i dine tanker ved at lade mig suge ind i dit blik....men du havde travlt med at koncentrere dig om dine trin. ikke bare for dansens skyld, men det blik du anstrengte dig for ikke at sende mig handlede ikke blot om dansen men angsten for at træde forkert. hvad ville der ske hvis du så mig i øjnene? jeg kunne mærke din kropsvarme helt ind i sjælen mens du snurrede mig rundt. let og elegant og tilbage i dine arme. se på mig. stjernene var for længst faldet ned men var ikke længere at finde for mine fødder. for du så på mig. du så mig lige ind i øjnene, længe nok til at det begyndte at gøre ondt da du trådte et skridt tilbage men ikke længe nok til at jeg kom ind under huden på dig. tak for dansen. følelserne... var de ikke lige der? og før jeg vidste af det var der ikke længere andet end mig og den sørgelige musik der nu fyldte rummet med opløste håb og tusind fejl og mangler. på en lørdag nat så jeg dig danse for første gang. jeg havde aldrig set dig danse før. og på en lørdag nat så du mig i øjnene for første gang. du havde aldrig set mig i øjnene før.... .... og jeg har ikke danset siden

22

Og jeg så det hans ansigtsudtryk da han trak mit ærme op for at kysse min arm en trækning af overraskelse og skuffelse før han nåede at folde det væk ... Undskyld

0

Nov 2, 2013

Nov 2, 2013 at 6:28 PM UTC

anonym

Håndled

Og jeg så det hans ansigtsudtryk da han trak mit ærme op for at kysse min arm en trækning af overraskelse og skuffelse før han nåede at folde det væk ... Undskyld

9

hendes øjenlåg var farvelagte hendes læber tøvede sjældent ordene var limet fast tæt til hendes månehvide hud, og *** smilte kun, når ingen andre så det for lykken var et sted, der gemte sig, og kun viste sig, når ingen andre så på hendes mor havde fortalt hende, at unge kvinder som hende ofte endte ud som sindssyge, men *** tog det let, og trak på skuldrene som man nu gør, når ens ord bliver intetsigende *** fortalte mig en hverdagsaften foran københavns rådhus, at *** havde læst for meget Charles Bukowski til at forelske sig, og det var sådan en aften, jeg havde lyst til at kysse de altsigende læber det var sådan en aften, hvor københavn hang fast i baggrunden det var sådan en aften, hvor jeg opdagede, hvor meget jeg kunne holde af et andet menneske

0

Sep 27, 2015

Sep 27, 2015 at 5:11 AM UTC

kristine-jensen

Kære du

hendes øjenlåg var farvelagte hendes læber tøvede sjældent ordene var limet fast tæt til hendes månehvide hud, og *** smilte kun, når ingen andre så det for lykken var et sted, der gemte sig, og kun viste sig, når ingen andre så på hendes mor havde fortalt hende, at unge kvinder som hende ofte endte ud som sindssyge, men *** tog det let, og trak på skuldrene som man nu gør, når ens ord bliver intetsigende *** fortalte mig en hverdagsaften foran københavns rådhus, at *** havde læst for meget Charles Bukowski til at forelske sig, og det var sådan en aften, jeg havde lyst til at kysse de altsigende læber det var sådan en aften, hvor københavn hang fast i baggrunden det var sådan en aften, hvor jeg opdagede, hvor meget jeg kunne holde af et andet menneske

22

I eat my feelings in a spoonful of concentrated milk Powdered milk A pound of peanut butter A bit of butter and sugar Sugar, sweet sugar Binge binge binge Till my eyes become wet "Eyorgasm" from food I collect In my belly they move, they dance Jibble, dribble, floppy cheeks Sadness, deep as the hole I scrunched in the sand years ago Repentance creeping throughout bread crumbs glazed atop shaky fingers Glaze, pastries, oily eyelashes trembling, drizzling wet puddles of salt Drowning, me, sorrows into the ocean I've become Drowning, still, incomplete, a worm, floating in and out of my ears From right to left, right to left, right left, left, left, right, left and then Lighting strikes ten thousand miles from another sphere Half of a worm gets stuck in the rear Realisation (Trak! Poom! Pow!) Je suis une pomme pourrie

0

Aug 22, 2018

Aug 22, 2018 at 2:09 AM UTC

Lavendervomit

Baba au rhum

I eat my feelings in a spoonful of concentrated milk Powdered milk A pound of peanut butter A bit of butter and sugar Sugar, sweet sugar Binge binge binge Till my eyes become wet "Eyorgasm" from food I collect In my belly they move, they dance Jibble, dribble, floppy cheeks Sadness, deep as the hole I scrunched in the sand years ago Repentance creeping throughout bread crumbs glazed atop shaky fingers Glaze, pastries, oily eyelashes trembling, drizzling wet puddles of salt Drowning, me, sorrows into the ocean I've become Drowning, still, incomplete, a worm, floating in and out of my ears From right to left, right to left, right left, left, left, right, left and then Lighting strikes ten thousand miles from another sphere Half of a worm gets stuck in the rear Realisation (Trak! Poom! Pow!) Je suis une pomme pourrie

20