Jeg er den natteravn som du holder vågen om natten.

Jeg er den stille regn som kun høres hvis du tordner.

Jeg er din søvnløse datter som er bange for torden.

ordet farvel vil føles tungt i munden
det vil smage af salt og orange kridt
og du vil bilde dig selv ind, at det er
sæbe i stedet for virkeligheden
dine håndled vil være fyldt med bly
og du vil bære din hud som torden
nogle dage vil du tænke på marmor,
nogle dage vil du tænke på på regn
men de fleste dage vil bare være en
nuance af magenta, som farven på din
din mors syvende bryllupskjole, der
duftede af jord, rødvin og pastelblå dage
du vil stirre på telefonen og læse
alle dine gamle digte igennem en sidste
gang, kreere skulputerer på din hofte
og forestille dig smagen af museumslofter
du vil tygge på ordet farvel som var det
sort lakrids mod din tunge
lad disse dage ske for dig, lad dem fortære
dig og lad dem røre ved dine albuer og
fortæl dem, dine lår er lavet af kviksølv
lad farvel sprede sig som sygdomme langs
dine årer, og sig så farvel til farvel

summer's here;
   and so's my ****** poetry.

custard on skin, sweat, *******,

while others peacock
around, basking in the sun,
to the trance of Ibiza

or perhaps sloth in St. James'
park feeding mandrakes
and geese and swans

these sun worshippers
and their hotdog selfies on
beaches, sunglasses, molasses
and ice-cream -

i'm sitting among blank stairs,
like an alcoholic Aboriginal in
some desert town in Australia -
blank, nothing coming in,
nothing coming out -

the usual traffic of poetry in me
exhausted by summer, the one season
i'm like Mr. Grinch - the loathing
of the heat - with Sahara blowing
more than sand these days -

fruitless season: oh, but of course i
can eat a strawberry, a grape
a watermelon and whatever i wish,
a kiwi a mango, whatever,
but i just can't dig my teeth into
the page, like i can in winter -
with it's gloom and frost and grey cold.

like in Scandinavia - where they treat
their melancholic aura as the last
happiness, or a hidden happiness,
where it's not a medical condition
worthy of a chemical concoction -
much more than just
       pill after pill after pill -

the next pinch of airy salt that the cold is:
pinch after pinch on the face and the hands
as if plucking out feathers of a chicken.

summer's here,
and so the first summer thunderstorms,
yesterday the great stomach of
Ethiopia and Sudan descended over
my house, the rumbling of a stomach
of a thousand starving - thunder -
the great voice -
                             summer's here,
                             and so's my ****** poetry -

torden: stemme av eldgammel *hvisking,

etymological observation working from
the Norwegian hvisking (whisper), although
similar, in Polish - obviously a letter or two
more, but the prefix hvis-

according to alexander brückner (Cracow, 1927):

 chwist, chwistać, chwis(t)nąć,
‘orzech próżny’, chwist w 15. i 16. wieku,
jeszcze u Reja, ‘błazen’, właściwie ‘aktor,
komedjant’, ‘mimus’; jak świstek (papieru),
‘orzech próżny’ nazywa się
r. 1472 gwiżdżem i malikiem (p.);

u czechów chwiszt, ‘świstak’;
tylko u nas i u Czechów istnieje to chwist,
chwistati, por. gwizdać
            i świstać u innych słowian;

my concern however is stressed in
italicised form,
he supposed that chwist- only exists
among poles and czech - well it doesn't,
it also exists among norwegians -
as already shown, with hvisk-.

I dag beskytter min dyne mig for omverdenen
og dens katastrofer og overdrivelser og
misforståelser og knivstik og trafikuheld og
hjertesmerter og kold kaffe og og regn og torden
og ild og
dig