Det kaller på oss som en svak hvisken i vintervinden følger det oss Aldri slipper vi unna dets kalde gisp Den tunge kjettingen strammes rundt brystet Kulden sprer seg gjennom kroppen Lammer tankene Fyller sinnet Til det omfavner deg Og alt du ser er dødt
Med sverd i hånd en svulmende flamme i sinn Skal vi gå mot undergang Ild og dommedag Brølende løper vi ned For å møte vår skjebne døden er en venn vi hilser med stormende latter