Submit your work, meet writers and drop the ads. Become a member
andenrangs poet Oct 2014
ord
og da vi stod
der i hinandens arme
bare lige for at sige
godnat
og den larmende
stilhed bredte sig
helt uden ord
forstod jeg
hvorfor
og et øjeblik
levede jeg
ubesværet
de forenede hjertestrenge.
Adrian Clopan Feb 14
Frostrøyken satte rim i det iskalde glasset da han endelig tillot sin skjelvende hånd å gripe fatt om flasken –
og skjenke seg den sødmefylte ilden han så iherdig lengtet etter, denne iskalde desembernatten.

Spriten brant i strupen da han hevet glasset med det lille han hadde igjen av –
det man kunne anse som – hansker.
Fra den lune roen kom et herdet sukk da han bredte det fillete ullpleddet over seg,
slik ilden brant og bredte seg ut i fingre, tær og bein – så trette bein.

Atter bar mørket en barmhjertig byrde.

Med enda et sukk satte han seg ned, øm og bedøvet av verdens kulde,
atter en gang besudlet i intet.

«Nå kan mørket lede an.»

— The End —