Submit your work, meet writers and drop the ads. Become a member
Robin Dziedzic Dec 2017
Jeg vekker verden for tiden går: våkn opp

Vi kan være borte i morgen: stå opp

Jeg vekker verden, fordi jeg vil gi bort det jeg har,

I morgen kan vi miste den gaven



For hver dag er vi nærmere slutten

Som kan være starten av en ny begynnelse.

Så finn det stedet, din mening, din egen bølge,

Gi bort hjertet, gi bort alt,

Elsk,respekter andre, drøm,

Vær kul, vis verden at du er noen

Dag etter dag, tiden stopper ikke,

Jeg lever og vil oppleve hvert minutt.

Verdens farger i mitt blod,

Folkets **** med morgendagens luft,

Jeg skal vekke dere: Carpe Diem.



Stå opp med ordene på tunga, jeg lever

Fra nå av, ikke fra i morgen, fra nå av,

Har jeg ikke tid til å kaste tiden bort,

Skriv livets manus selv, og visk den aldri ut.

Alle har en vei å gå, alle er noen,

Og med hevet hode bærer de stolt sitt kors,

De kan lære deg å tro, vise deg vei.

Ikke vær redd for å kjempe for tilværelsen,  

ikke vær redd for nederlag.



Jeg vekker verden, det er min vei,

Mitt oppdrag, min mening.

Så jeg sier nå til dere alle:

“Opplev hver dag, og bruk din gave.”

Og hvis du tror på kjærlighet,

Sørg for at den er gjensidig,

Sammen stå opp og se alltid samme vei,

Vær sammen til døden skiller dere ad.

DET er gaven.
Adrian Clopan Feb 14
Frostrøyken satte rim i det iskalde glasset da han endelig tillot sin skjelvende hånd å gripe fatt om flasken –
og skjenke seg den sødmefylte ilden han så iherdig lengtet etter, denne iskalde desembernatten.

Spriten brant i strupen da han hevet glasset med det lille han hadde igjen av –
det man kunne anse som – hansker.
Fra den lune roen kom et herdet sukk da han bredte det fillete ullpleddet over seg,
slik ilden brant og bredte seg ut i fingre, tær og bein – så trette bein.

Atter bar mørket en barmhjertig byrde.

Med enda et sukk satte han seg ned, øm og bedøvet av verdens kulde,
atter en gang besudlet i intet.

«Nå kan mørket lede an.»

— The End —