Under that palm tree,
We once laughed at lazy farmers,
Across that path we were made novice lovers,
Then you smiled,
You knew, I knew what you meant,
Right there we once danced in the rain,
Smile days after days,
Beneath that Carriage we first made love,
But its over, and forgotten,
Like a stone at the bottom of the ocean,
We left dager in our biased heart,
Sort of two stones thrown I different directions,
Everyday owing each moment, that I have vividly imagine,
Pictured place perfectly in my heart,
My old diary of great mystery,
Mysteries we fathomed,
Seemed to be fantasy and shield phantom,
You reveled to me,
My old brown dairy you gave me,
All pages up here In my memory,
With a golden ribbon

little ******* the street
with the beat in her feet
taping to the rhythmic rthey of the world
rather than just walking and
gathering the grim facts of life
but not this
Corona street girl

now a teenage girl alone in the world

she knows the world people
is a dager

Ikke hvit
Men
Den følelsen
Bare etter det

Jogging
På vein til landsbyen så jeg ville orkediers
men en joggene kvinne hadde også sett dem
Når det gjelder bloster er alle kvinner tyver,
*** stopped plukked blostene og fortsatte å jogge
antagelig på vei hjem til å sette orkidene in en vase
å beundre dem for noen dager.
Jeg var sint ville blomster bør stå i fred til glede
for mage andre som gikk denne veien.
I en butikk så jeg kunstige bloster de ser naturlige ut
kvinnen kunne ha kjøpt disse og latt naturen i fred.
*** var mager, middlealdren med an liten rumpe
og små bryster, *** jogget i ett fosøk å se ungdomelig
og ansiket hadde forstennet utrykk som følge
av en ansikt løfting, og det er jo ok, men *** skulle
ikke ha tukkled med tidens gange.